Af Olav H. Kydland og Eivind Gjerde.
Januar 2009.
Det kosmiske drama og Midtøsten.
Konflikten i Midtøsten har kommet i fokus igjen med full styrke i det siste. Hva er årsaken til denne kontinuerlige konflikt mellom Israel og palestineraraberne?
I sin tale på 1. Nyttårsdag kom statsministeren inn på Midtøsten-konflikten. Han nevnte blant annet at vi opprøres av bilder og nyheter om de ufattelige menneskelige lidelser som finner sted og sier: ”Vi tar sterkt avstand fra bruk av våpenmakt som rammer sivile, enten det gjelder vilkårlige raketter eller massive flyangrep”.
Statsministeren tar altså avstand fra begge parter. Vet han ikke at det er Hamas som er skyld i at Israel måtte gå til angrep. Hamas ville ikke fornye våpenhvilen med Israel og fortsatte å sende inn Kassam-raketter mot det sørlige Israel. Israel måtte gjøre noe for sine utsatte borgere. Dessverre rammer dette også uskyldige. Mens Israel vil verne sine borgere, så skyter Hamas ut raketter for å ramme så mange sivile som mulig. Hadde Hamas sluttet å sende raketter inn i Israel, så hadde ikke Israel måttet gå til dette alvorlige skritt.
Både Egypt og Fatahs leder, Abbas, la hovedskylden på Hamas. Men det ville ikke Norges statsminister. Det er bare en vei til virkelig fred, sa statsministeren og oppfordrer Israel til å få slutt på okkupasjonen og sluttføre forhandlingene om en varig fred.
Når det gjelder okkupasjonen, så skriver Cand. philol. Johan I. Holm i en artikkel: ”Ingen ulovlig okkupasjonsmakt” (DagenMagazinet 30.12.08) at Palestina-araberne aldri har hatt noen suveren stat med rett til noen del av området, og Jerusalem har aldri vært noen arabisk hovedstad.
Så sier han: ”Folkerettslig er staten Israel heller ingen ulovlig okkupant av Judea-Samaria, Gaza og Golan. Det er ikke Delingsvedtaket i FN´s Hovedforsamling 29. november 1947 som er gjeldende internasjonal lov. Dette vedtaket ble aldri ratifisert av Sikkerhetsrådet. Hele den arabiske Liga forkastet delingsvedtaket og seks stater startet angrepskrig. Delingsvedtaket (res.181) var kun anbefalinger til partene som begge måtte godta for å bli gyldig folkerett. Mandatet av 1922 er fortsatt internasjonal lov”.
Dette er de faktiske forhold som nok statsministeren bestrider, men han vil at partene skal sluttføre forhandlinger om en varig fred. Men hvordan skal Israel kunne forhandle med en motpart som har som mål å tilintetgjøre dem og slette landet fra kartet?
Det sies nemlig i forordet av Hamas –Charteret at Israel skal elimineres. Hamas ønsker at landet skal legges under muslimsk kontroll, både politisk og religiøst. Kan statsministeren tenke seg å forhandle med en motpart som bruker alle midler for å tilintetgjøre Norge?
Er det mulig å finne en diplomatisk og politisk løsning i Midtøsten?
De aller fleste politikere, redaktører, journalister og religiøse ledere som uttaler seg offentlig om spenningene i området, ordlegger seg som om det er mulig å finne politiske og diplomatiske løsninger på krisen i Midtøsten. Vi tror ikke det er mulig å finne en politisk løsning på denne konflikten så lenge ikke kjernen i problemet blir berørt. Kjernen har med den åndelige dimensjonen å gjøre. Konflikten i Midtøsten er et konkret utslag av det kosmiske dramaet.
Hva består det kosmiske dramaet i?
Dette dramaet består i en åndelig krig som berører hele den skapte virkeligheten som er kosmos, både den synlige og den usynlige virkeligheten. Den synlige kan vi registrere med våre sanser, mens den usynlige virkeligheten er for det meste skjult for oss. På det usynlige planet raser det en veldig strid mellom to mektige åndspersonligheter. Denne usynlige kampen kan vi registrere mange synlige følger av om vi legger Bibelen til grunn for våre vurderinger og analyser av tiden og tidsånden. I denne striden kjemper på den ene siden den treenige Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd på den andre side kjemper Satan.
I denne kampen bruker Gud sine gode engler med erkeengelen Mikael i spissen (Åp 12,7-9). Satan har sine onde engler, demonene eller de onde åndene (Åp 12,7-9).
Det som det kjempes om i dag, er dypest sett bare ett eneste forhold. Kampen står om det enkelte menneskets evige skjebne. Gud vil at hvert enkelt menneske skal bli frelst gjennom å komme til tro på Jesus Kristus: ”..han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse”, 1. Tim. 2,4. Denne troen skapes av forkynnelsen av evangeliet.
Men hva har krisen i Midtøsten å gjøre med det kosmiske dramaet om kampen om sjelene?
Svært mye. Kampen om Israel er rett nok komplekst, men kjernen i konflikten er av åndelig karakter. Muslimene kjenner seg forpliktet ut fra sin lydighet mot Allah til å fjerne den jødiske kontrollen over Israel. De jødene som tror på Det gamle testamentet er derimot overbevist om at Israels Gud, Jahve, har gitt dem landet til evig tid. Dessuten vet alle kristne som tror på Bibelen, at Jesus vil komme igjen etter at jødefolket atter har tatt sitt land i eie. Den dagen Jesus setter sine føtter på Oljeberget da skal jødene bo i landet (Sak 14,4)!
Jesu gjenkomst på Oljeberget vil ha de største positive følger for både jøder, muslimer og kristne. Romerbrevet sier at hele Israel skal bli frelst (Rom 11,26).
Det at Israel blir frelst vil også virke til at arabere og muslimer kommer til å bli frelst (Jes 19,19-25). Dette vil selvsagt Satan hindre.
En måte å hindre det på er å forsøke å drive jødene bort fra Israels land, et jøderent Jødeland, ingen Kristi gjenkomst og ingen frelse for jødene og araberne er Satans hensikt og mål. Gjennom Hamas, Hizbolla, Al-Qaida, Iran og andre innbitte fiender av staten Israel og det jødiske folket prøver han å hindre at Den treenige Guds evige og fastsatte plan skal lykkes. Men Gud vil blokkere hans onde planer.
Konflikten i Midtøsten er i første rekke en kamp om sjelene til jøder og muslimer. Vårt ansvar som kristne er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus både for jøder og muslimer. Samtidig venter vi på at vår store Fredsfyrste skal komme igjen og opprette fred i Midtøsten. En fred som har sitt utgangspunkt i et fredsforhold grunnlagt på Kristi forsoningsverk, og som får sitt naturlige uttrykk i forsoning mellom de ulike folkeslagene. Denne freden er det bare Gud som kan skape.
