Fra teologiteigen17. april 2010.
Af Arne Helge Teigen.
I løpet av de siste par tiår er det vokst frem en påfallende interesse for kristen
fromhetslitteratur. Dette er i og for seg ikke nytt. Hva angår denne type litteratur har vi en rik tradisjon å øse av her i Norge. Mye av den fromhetslitteratur som nå leses har imidlertid andre røtter enn den eldre oppbyggelseslitteratur. Den har derfor også et helt annet særpreg.
Mens eldre oppbyggelsesbøker var preget av luthersk evangelisk kristentro, preges de nye av romersk og gresk-katolsk teologi. Peter Halldorfs siste bok, ”Duften av de hellige”, er et meget klart eksempel på dette. Boken føyer seg i så måte inn i en lang rekke av tilsvarende bøker, av Halldorf selv, eller av forfattere som Magnus Malm og Wilfrid Stinissen.
”Duften av de hellige” er en meget teologisk ladet bok. Her presenteres gresk-katolsk teologi fra A til Å, kanskje med en noe svakere betoning av læren om syndefallet enn den man finner i den gresk-katolske kirke selv. Halldorf, som selv er pinsevenn, forteller hvordan han for et par ti år siden fattet interesse for den eldre gresk-katolske tradisjon, og etter hvert fikk øynene opp for den gresk ortodokse teologi og liturgi. Vi kan ikke berøre alle de temaer forfatteren tar opp, men nevner noen hovedpunkter.
Halldorf tar utgangspunkt i læren om ikonene. I samsvar med gresk-katolsk teologi hevder han at de er gudsåpenbaring på lik linje med Bibelen. Ikonene formilder et ordløst bilde av Gud, mener Halldorf. Frelsen omtaler han som guddommeliggjørelse, altså, at det enkelte menneske utvikler seg i harmoni med Guds vilje. Videre slutter Halldorf seg til læren om recapitulatio, altså, at alle ting en gang skal gjenopprettes. Ikke en gang demonene er unntatt fra Jesu forsoning, frelsen består derfor i ”gjenopprettelsen av alle ting”. (92f).
Helgenene omtales som personer som har nådd så stor hellighet at de ved sine liv tolker Skriften og formidler hellighet til andre. Om dette skriver Halldorf følgende: ”Kristenheten lever ikke av Bibelen. Den lever av sine forbilder. Guds ord blir meningsløst om det ikke gjøres kroppslig”. (123f).
Menneskets ”guddommeliggjørelse” virkeliggjøres ellers gjennom kirkens liturgi, gjennom eukaristien, gjennom inntrykkene fra ikonene, og ikke minst ved meditasjonen. Fordi alle er skapt i Guds bilde, kan mennesker finne Gud i seg selv, skriver Halldorf: ”Hvert menneske bærer på den uhørte mulighet å skue Gud i sjelens speil. Ikke fordi det i sin kjerne eier guddommelighet, men fordi det er Guds avbilde” (133).
Menneskets gudbilledlighet er altså meditasjonens forutsetning og mål. Dette innebærer at Halldorf er representativ for såkalt introversjonsmystikk, altså den type mystikk som går ut på at mennesket søker Gud i sitt eget indre. Dette legger han heller ikke skjul på. Halldorf skriver ellers anerkjennende, både om relikvier og klosterlivet.
Katolsk fromhetsliv og mystikk har sterkt gjennomslag i vår tid, ikke minst i tradisjonelle evangeliske miljøer. Det er nærmest blitt trendy å valfarte til Taize, eller oppsøke romersk katolske og gresk-katolske klostre. Her i Norge er særlig retreatbevegelsen eksponent for denne bevegelsen. De sterkeste inspiratorer i Skandinavia, finner vi imidlertid i Sverige. Peter Halldorf er uten tvil en av dem. Fra et evangelisk synspunkt må det imidlertid sies at den type teologi og fromhetsliv som Halldorf er representativ for, ikke kan forenes med evangelisk tro.
Forskjellen er grunnleggende, både hva angår synet på mennesket, frelsen, Bibelen, og nåden.
-----------------
Kilde: Sites.google.com/site/teologiteigen/nytt
--------------------
Norsk:
Titel: "Duften af de hellige"
Forfatter: Peter Halldorf
Udg: Luther forlag
År: 2007
Dansk:
Titel: "Duften af hellighed"
Forfatter: Peter Halldorf
Udg: Boedals Forlag
År: 2007
