Fra Kommentar-Avisa.no,12. marts 2008.
Av Jørgen Høgetveit.
Nyhetene forteller at Bibelselskapet arbeider med en ny oversettelse av Hele Bibelen. Nylig kom det ut en revidert utgave også av NB 1988.
At lekfolket skal være så dårlig utrustet at man stadig må få nye oversettelser for å kunne forstå hva ”som står skrevet” - virker merkelig. Ungdommen skaffer seg utdannelse i flere språk.
I Israel sies det at man ikke forandrer det gamle språket. Mener der det er problemer med å forstå ordene – lager man en forklarende fotnote.
Vi minnes debatten om Allah og Gud hvor teologene igjen gjorde den ugjerning at de av den nordiske av-gud skapte Gud – i stedet for de bibelske navn på Herren som er korrekt og ikke kunne gi grunnlag for misforståelser som vi bl.a. har opplevd de senere år. Dessuten er det jo en merkelig behandling av de hellige navn. Antagelig gjorde de det fordi lekfolket skulle få en tilknytning til en forståelse de hadde fra før om det hinsidige?
I 1978-oversettelsen kuttet Bibelselskapet mer eller mindre Kristusprofetiene i Salmene. De forandret flere sentrale begreper og kuttet delvis en flertydig forståelse av ordene og linjene over til gammel kristen litteratur.
De innførte mye stoff fra de grunntekster som var ”eldste og beste” påstod de. Alt dette ble kraftig imøtegått og førte fram til NB 1988.
1978-utgaven til Bibelselskapet er på avveier og ugras ble sådd i sinnene. Man skal behandle Guds Ord med respekt som hellig Skrift og heller ikke undervurdere sine medmennesker, det er hovmodstanker – selve ursynden!
Med disse stadige forandringer - reiser man stadig et spørsmål om tillit og gjør at man stadig må undersøke de nye oversettelser om en kan anbefale dem eller ikke. Tillit kan og skal i denne sammenheng ikke knyttes til personer – men til hva som virkelig står skrevet og er oversatt.
Vi i AKF har alltid holdt et våkent øye med nye Bibler fordi at om Ordet blir tåkelagt eller forfalsket – står det om det evige liv skal tilbringes i himmelen eller helvete. Vi er også direkte pålagt det i NT hvor det står om Berøamenigheten som tok imot ordet med all velvilje, men de gikk daglig hjem og gransket i Skriftene om det var slik det var blitt dem forkynt.
I denne omgang skal vi ikke si noe mer om noen av de nye oversettelser som foreligger. De får vi evt. komme tilbake til, men vi skal si litt om Bibelselskapets diskusjon om de skal bruke jomfru eller ung kvinne om Maria som fødte Jesus.
Katolikkene har jo misbrukt henne grovt og gjort henne til helgen, mellommann mellom mennesket og Gud, sier at hun er evig jomfru osv. Så avveiene er legio i forhold til Skriften. Og dette er farlig!
At Jesus skulle fødes av en jomfru – er allerede forutsagt hos profeten Esaias kp.7 v. 14: ”Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel*.” King James skriver også ”virgin”, altså jomfru. Å ikke tro dette - går på synet på Gud, Hans allmakt, forutvitenhet og Skriftsyn.
Dette bekreftes i Matteus' evangelium kapittel 1, v. 18.
Leser vi videre utover fra v. 18 kommer vi til v. 27 som sier: ”til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.”
Her bindes GT og NT sammen i løftene. King James bruker også her ”virgin” – jomfru.
Lukas forteller om dette i kapittel 1, 26 – 35.
Fra v. 30 står det slik: ”Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.”
Her blir altså Herrens frelsesløfter og undre omtalt – likesom Han tidligere har gitt frelsesløfter og oppfylt dem gjennom hele GT. Nå er vi kommet til oppfyllelsen av at Herren selv blir kjød og tar bolig i blant oss. Han gjør det i en jomfru.
Ordet på gresk er parthenon – som direkte oversatt skal bety både ”ung kvinne” og ”jomfru” i flg mine kilder. I Studiebibelen står det oversatt med jomfru. Og hele sammenhengen som vi her sitert over, gjør det krystallklart at dette dreier seg om en jomfru som ikke vet av mann, ikke har hatt samleie med mann – og skal bli mor til Guds Sønn – noe som bekreftes ved fødselen, ved Johannesdåpen og flere ganger senere. Septuaginta – de sytti som oversatte til gresk 200 år f.Kr. – bruker jomfru.
Hvis man velger ”ung kvinne”, vil man for det første dekke over denne dobbelte betydning av at dette dreier seg om en ung kvinne som også er jomfru. Skriver man jomfru – er det med stor sannsynlighet også en ung kvinne ut fra konteksten for øvrig. Men dette synes man å ville droppe. Hvorfor gjør man det – er jo det gode spørsmål.
Man skal være klar over at enhver svekkelse av dette sentrale avsnitt av Bibelen, som omtaler at Gud blir kjød ved å sende Sin Sønn som et under hos en jomfru – en Herrens tjenerinne – undergraver hele den guddommelige frelsesakt som hele GT peker fram mot med de rene dyreofringene og blodsutgydelse som syndeoffer. Blodet - den røde tråd i Skriften!
Dette er den andre Adam og store gjenoppretter. Om dette blir gjort, kan man frykte at ved stadig nye oversettelser svekkes rammene rundt og de andre ordene som gjør det klart at denne unge kvinnen var en jomfru som ble med barn ved Den Hellige Ånd. Jomfrufødselen har gjennom lange tider vært angrepet – så det vil i tilfelle ikke være noe nytt.
En undres også på om man er ute etter å svekke undrene og kutte linjene mellom GT og NT noe som man har gjort fra Bibelselskapets side.
Hvis man tror at hukommelsen blir stadig svakere i folket etter ca. nye 20-30 år, så kan de nok ha rett i det, men det er en del som har og tar vare på en del av det som foregår – og begynner å se en linjene i arbeidene som er mer i tråd med tidsånden enn de Gudgitte åpenbaringsskrifter.
Man ser jo hva man har gjort på en rekke andre områder – bl.a. m.h.p. det som det står om at mennesket er skapt i Guds billede.
Ser man i norske oversettelser og sammenligner med King James og grunnteksten – så ser man at tidsånden, naturvitenskapelige tanker og likestillingen er på ferde.
