Fra Kommentar-avisa.no2. januar 2008.
Av Jørgen Høgetveit.
Vi begynner med et Luther sitat om hvem og hva kirken er:
”Her fordres altså forstand til at kunne se den forskel, som Kristus her angiver, nemlig at der er to slags kirker på jorden, en, som ikke har navn derfor af verden, men bliver det berøvet og i dets sted bandlyst; en anden, som har navn og berømmelse som den rette og i kraft deraf forfølger den lille hob.
Ja det går herved så omvendt til, at modsætningen finder sted på begge sider; den kirke er den rette, som ikke har navn derfor; derimod er den ikke den rette, som dog sidder ved styret og kirkeregeringen samt har og forvalter alle de embeder, som man må kalde den hellige kirkes embeder og forretninger. Derfor bør man heller ikke agte dens dom eller bandlysning” (Luther i Kirkepostillen 1 bind, Pred. 56, § 33)
Det finnes altså en ”kirke” som er organisert og har makt og som stort sett styres av teologer – som i tidligere tider. Og de allierer seg stort sett med samfunnsmakten for de har også makt og penger.
Så har vi denne sanne levende kirke – bygd på grunnstenen Jesus Kristus og som er usynlig – men henger sammen i en og samme ånd over hele verden bygd på Ordet alene.
Og ut i fra denne kirke lyder Overhyrdens røst gjennom profeter og apostler til enkelt-menneske, menighetene og samfunnets ledelse, men blir i de aller fleste tilfeller overhørt, eller avvist eller direkte forfulgt som vi kan lese det gjennom hele Bibelen og fra vår egen historie, for ikke å snakke om Europas historie.
Bl.a. husker vi katolikkenes forsøk på å utrydde protestantene i Europa fra Barthelomeusnatten 24. aug 1572 hvor de drepte ca. 100 000 våpenløse hugenotter – som flyktet til Alpene eller over havet til Amerika. (historisk bakgrunn for den amerikanske våpenlov).
Og verre enda var 30 års krigen hvor den tyske protestantiske befolkning ble desimert fra ca. 18 millioner til rundt 6 millioner av katolikkene!
Eksemplene kunne mangedobles om hvordan den offisielle ”kirke” i samspill med myndighetene – det verdslige regiment som ikke bærer sverdet forgjeves – slo inn på avveiene og sviktet å være Sannhetens støtte og grunnvoll.
Og som kirke skulle de tale myndighetene til rette ut fra Guds Ord så den ikke forlot Ordets sannhet – men bega seg inn på urettferdighetens grunn og misbrukte makten.
Vi finner det igjen og igjen hvor de Gudgrepne profeter løftet røsten mot konger og høvdinger og risikerte sine egne liv.
Slike Sannhetsrøster må vi be fram i dag også!
Vi møter en av dem i 2. Krønikerne 24, 19-21 hvor vi hører han taler kongen og folket til rette som hadde forlatt fedrenes Gud:
”Og Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.
Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til ham: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud?
På den måten kan det ikke gå eder vel.
Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.
Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.”
Så trodde de at de var kvitt Guds røst og Hans allmakt, men det var de ikke.
Etter en ny krig falt kongen ned og tilbad avgudene til de folkene han hadde erobret!
Og nok en profetrøst hørtes om Herrens vrede:
”Men da han talte således til ham, svarte han ham: Har vi satt deg til rådgiver for kongen?
Hold opp med dette hvis du ikke vil bli slått i hjel!
Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge dig, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd.” (25,15-16)
Så holdt de eget råd og galt gikk det.
Myndigheten og makten lå nemlig hos representanter hos den usynlige kirke – som profeten Elisa så klart viste sin tjener da kongens menn hadde omringet han og hans tjenere på Samarias fjell.
De ville ta han fordi Elisa ”åpenbarte hvert ord for Israels konge som du taler i ditt sovekammer”.
Uhyre vanskelig motstander selvsagt – og verre ble det.
Først ba Elisa til Gud og den vettskremte tjeneren fikk se Herrens stridsmenn og høre: ”Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.”
Fienden kom – blindet av Gud som hører bønner – og ble ført på avveier fullstendig styrt av Guds ene representant på jorden!
Og slik har ”kirken” og kirkeråd m.fl. drevet på og motsatt seg himmelens råd og brukt sin formørkede forstand i samarbeid med makter og myndigheter representert av disse herrer i dette mørket – de som er overvunnet av Jesus selv da Han seiret ved sin død på korset og oppstandelse av graven.
Da maktens teologer fortsatte sitt ”cover up” med bestikkelser og nye forfølgelser.
At de tør.
Hvor formørket kan sinnene bli av egen viktighet og hat?
Disse akademisk toppskolerte – dog likevel ute av stand til å lese innaboks i Skriften og langt mindre lære av historien!
En sannhetssøkende teolog synes å være unntaket og ikke regelen. Det ser vi ikke minst i vår egen historie.
Bibelen sier at det som intet er, velger Han seg ut for å gjøre det til skamme som mener at det er noe.
Han har ressurser nok til å overkjøre alle – bare Han finner en ydmyket som Han kan gi nåde og nådegaveutrustning og dyktiggjøre på alle måter til sin strid.
Så skal man ikke bli oppgitt over at verden er slik – for slik har den alltid vært.
Men vi har en Far i himmelen som vet alt dette, og har seiret over verden og har gitt sine barnekåret og barneretten.
Denne bibelske realisme regner vi med på vei inn i det nye året.
