Indlæg fra IDAG.no,13.05.2003.
Af Kurt Urhaug, Bildøy.
Det er mange som kommer sammen for å prise Herren. Innholdet i programmet er å lovsynge og tilbe Herren. En synger seg varm og finner den gode rytmen i samlingene. Atmosfæren blir en måte å møte Gud på. Det er da en kan etterlyse innholdet i lovsangen.
Det er mange lovsanger som er mye sentrert om oss selv. Det er vi som skal tilbe, lovsynge, vi skal be, vitne, vi kommer, løfter hender, vi skal gi osv. Da går lovsangen på det vi skal gjøre, og ikke på det som Jesus har gjort.
Det beste eksempel på hva tilbedelse er, finner du i templet og hos øvstepresten. Hele Guds plan med Israel var at dette folket skulle være helliget Herren. Hele deres liv og hverdag skulle være en sann tilbedelse av Gud.
"Israels barn gjorde det i ett og alt slik Herren hadde befalt Moses." "I alle deler hadde de gjort det slik som Herren hadde befalt." ( 2 Mos 39, 32. og 43)
Dette er en setning som er sentral i oppbyggelsen av tabernaklet og prestetjenesten. Det er dette som er sann tilbedelse av Herren. Det er når Guds ord er "en lykt for min fot og et lys på min sti." Salme 119, 105.
Guds ord er ikke en del av min hverdag, men det er min hverdag.
Tilbedelse er ikke noen timer i løpet av uken, men det er mitt liv.
Hele øvstepresten sin hverdag var etter Guds ord.
Følger du øvstepresten der han går fra brennofferalteret i forgården til det helligste, ser du korset på ørkensanden.
Øvstepresten hadde Guds ord på hendene, rundt livet, på hode, ja, overalt.
Jesus sier: "Se til hvordan dere hører! Det er de som hører Guds ord og gjør etter det." (Lk 8, 18 og 21)
Les Guds ord til det gjør noe med dine holdninger, dine veivalg og dine prioriteringer.
Til sist vil en se korset bli formet under vandringen din.
Livet ditt taler om Jesus.
Det er slike tilbedere Faderen vil ha.
Lovsangens innhold og Åndens fokus er Jesus alene.
Guds ord er derfor lovsangens og tilbedelsens kilde. "Alle mine kilder er i deg." Salme 87, 7.
Da Israel lagde gullkalven.
Det er underlig å se hvordan dansen rundt gullkalven artet seg. ( 2 Mos 32) Det første er at øvstepresten ble mer opptatt med det folket ville ha, enn det som var Guds vei. Tenk at folket som hadde opplevd Herren som førte dem ut fra Egypt, lage en gullkalv og sier: "Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!"
Vi leser at "folket satte seg ned for å ete og drikke og stod opp for å leke."
Sangen og tilbedelsen hadde blitt underholdning. Tilbedelsen var ikke noe annet enn det de selv hadde laget til. De tok selv æren for at de var løst fra trelleforholdene i Egypt. Gullkalven hadde gitt dem brød og vatn. Han var den som hadde forløst dem med blodet og hørte deres bønn i kampen mot amalekittene. Folket hadde blitt ustyrlige, "for Aron hadde sluppet det løs så de ble til spott for sine fiender."
Hva var lovsangens innhold og hvilken kilde hadde de drukket av?
Israel valgte underholdningen fremfor det arbeid som Gud hadde gjort og den lov som Gud hadde skrevet med sin egen finger.
Det var ikke fokus på det Gud hadde gjort, sangen sitt innhold var ikke hentet fra Guds ord.
Det var mer enn en gang at Herren måtte si til folket:
"For to onde ting har folket mitt gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hugd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann." Jer 2, 13.
"Sitar og harpe, pauke og fløyte og vin har de i sine drikkelag. Men Herrens verk ser de ikke. De har ikke øye for hans henders gjerning. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og har foraktet Israels Helliges ord." (Jes 5, 12 0g 24)
Er dette noe vi ser spor av i dag?
Dersom kristne sover, drømmer de. De drømmer søte og gode drømmer.
Det blir tanker og ord som ikke er realistiske for den hverdag de lever i.
Lovsangen og tilbedelsen blir målt ut fra det de selv lager til.
Guds nærvær blir målt etter hvor høgt volumet er.
Men hva med det som Herren har gjort?
Hvor mye plass har Guds ord?
Er vi drømmende her?
Finner vi frem våre "smykker" og lager til noe av det som vi selv kan?
"Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." Ef 5, 14.
"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Salme 139, 23-24.
