Leder fra DagenMagazinet.no20. november 2008.
Da Pontius Pilatus avhørte Jesus før dødsdommen, spurte han ham om det var sant at Jesus var konge. Og Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden ..» (se Johs 19:33ff).
Til sammenligning var Pilatus selv embedsmann i Romerriket, og det var i sannhet et rike av denne verden. Riker av denne verden fins det mange av. Ingen av dem kan måle seg med det riket Jesus nevner i samtalen med Pilatus. Men enkelte av denne verdens riker utvikler seg til å bli langt verre enn andre.
Da forfatteren Ronald Fangen under krigen skrev salmen «Guds menighet er jordens største under», hadde han i krigstidens begivenheter mer enn god motivasjon for å skrive:
«Mens verdens riker stiger og de synker,
går kirken mot fullkommenhetens vår».
Og bibelbevis for strofen sin kunne salmedikteren for eksempel finne i den lovsangen jomfru Maria kvad da engelen hadde kunngjort for henne budet om Herrens underfulle unnfangelse og fødsel. For der står det slik om Guds forhold til denne verdens riker: «Han gjorde storverk med sin veldige arm. Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av tronene deres og opphøyet de små.» (Se Luk 1:51f).
På en særlig tydelig måte får vi i Daniels bok sterke inntrykk av kontrasten mellom denne verdens ondeste riker og Guds evige rike.
Ifølge opplysningene i boken selv synes Daniel og de tre kameratene hans å ha vært tenåringsgutter i Jerusalem da de ble tatt som gisler av Nebukadnesar. Det synes å være skjedd straks etter slaget ved Gaza i året 605 f Kr.
Resten av livet tjente Daniel i høye embedsstillinger i Det babylonske verdensriket, og han opplevde som gammel mann det onde rikets fall år 539 f. Kr. Fra innsiden kunne han observere den demoniske ondskapen som gjennomsyret dette første av de fire verdensrikene som Daniels bok fokuserer på.
Etter evangelikal profetiforståelse dreier det seg i Daniels bok om følgende fire stormakter: Det babylonske verdensriket (605 - 539 f Kr) Det mediskpersiske verdensriket (539 - 333 f Kr). Det greske verdensriket (333 - 63 f Kr). Og Romerriket.
Om Romerriket profeterte Daniel at Gud i disse kongenes dager ville opprette sitt eget rike, og det skal i all evighet ikke ødelegges (2:44). Senere så Daniel i et syn hvordan Den Gamle av Dage overrakte riket sitt til «en som lignet en menneskesønn» (7:13f).
Da Jesus selv mange århundrer senere stod offentlig frem, proklamere han at Guds rike var kommet nær. Jesus lovet riket en formidabel historisk vekst. Og han lærte oss å be «Komme ditt rike».
Men i endens tid skal Guds rike få en farlig fiende i Antikrists dennesidige verdensstat. Den omtales noen steder som «Dyrets rike» (se Dan 7:7ff og Åpb 13:1ff). Og den skal stå frem som et gjenopprettet Romerrike (Åpb 17:8ff). Men etterpå skal den falle med et stort fall (Åpb 18:2).
Alt i alt er det sant, det som salmedikteren Ronald Fangen har lært oss å synge: Denne verdens riker forgår i hast. Men Guds menighet er jordens største under.
@Sitat: Fra innsiden kunne profeten Daniel observere den demoniske ondskapen som gjennomsyret Det babylonske verdensriket.
Læs her.
