Fra "Ord for dagen." 5. juli 2009.
Av Egil Sjaastad.
Peter skrev til kristne som visste hva jubel var! Gleden karakteriserte dem. Men hadde de det enkelt? Levde de uten konflikter med omverdenen? Langt ifra. «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.» (1. Pet. 1:6)
De gjennomlevde prøvelser — både fra medmennesker i nærmiljøet og politiske ledere i regionen. De ble spottet fordi de ikke lenger fant sin glede i alkohol og et sexpreget festliv. Og de ble truet fordi de ikke ville fornekte Jesu navn (1. Pet. 4).
Jeg skjønner ikke denne gleden. Ikke rasjonelt. Men ved troen kan jeg ane en sammenheng. Dette var mennesker som hadde opplevd noe stort. Fra tomheten og håpløsheten i hedenskapet hadde de fått del i et levende håp. Forkynnelsen om Jesu død og oppstandelse hadde gitt dem et mønster å tenke ut fra: Gjennom lidelse til herlighet! Der går vår vei.
Fristelsen til å gi opp fantes. Ja da. Derfor oppmuntret apostelen dem. «Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.» (1. Pet. 4:13)
--------------------
Læs her.
