Kronikk i DagenMagazinet30. juni 2008.
Af Gunnar Soppeland.
Når en leser Dagen Magazinet (DM) for tiden kan det se ut som om nesten alt som skjer på det religiøse området er manifestasjoner av Guds ånd, bare profilen er kristelig.
”Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud!” skrev Johannes i sitt hyrdebrev. Falske profeter gjorde den åndelige tidssituasjonen uklar og farefull. Apostelens ord er lynende klare og gir adressatene hjelp til å skille mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd både for deres egen del og forsamlingens.
Slik veiledning får en lite av i dag. Skriftens formaninger blir ikke påaktet. Det er i seg selv et tein på villfarelse, og utviklingen de siste 50 årene viser det samme: Villfarelsens ånd har benyttet seg av uklar lære, ekstrem musikk og fokus på åndsopplevelser, og er kommet inn i de fleste forsamlinger uten nevneverdig motstand.
Vokt dere for de falske profeter! sa Jesus, - de kommer til dere i fåreham.
”Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?” sier disse den dagen de blir avslørt. (Matt 7:15f) Dynamikken i deres forførelse ser ut til å være en overåndelig utrustning, og en ”profetisk inspirasjon” som utretter mirakler i Jesu navn. Jesu navn brukes altså som kraftkilde og hjelp til å gjennomføre menneskelige og religiøse ønsker og behov. Med en slik profil er det ikke rart (mærkeligt dk) at mange blir forført.
2. juni skriv DM om Lakeland:
”Når Todd entrer podiet stoppes musikken et øyeblikk. Han begynner i «høygir» og gir alt fra første stund. – Jeg kjenner at den Hellige Ånd fyller atmosfæren. La frihet herske i denne salen. Glory, glory glory.... Fiende hør oss! Du er overvunnet i dag! Altfor lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden. Beveg deg i den Hellige Ånd! – Jeg har vært mye full i Den Hellige Ånd i det siste! La det boble opp, boble, boble...Ah, ah, ah, ah, ahhhhhh....Dette er dagen hvor vi drikker av Den Hellige Ånd. Ha, ha, ha, ha, ha....Jeg føler det herlig!
Bentley ser inn i TV-kamraet og sier: -Du lurer på hva denne predikanten gjør i kveld. Han drikker! Vil du ikke ha en slurk du også?
Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han. – Jeg bryr meg ikke om hva folk sier! Folk blir frelst, helbredet og vil ha Jesus. Forsamlingen roper «Jesus, Jesus, Jesus....», og Bentley roper ut at de fordømmer hver eneste religiøse ånd i rommet. (…)– Gi oss mere bam, bam, bam! roper Bentley. Forsamlingen skjønner at han mener helbredelser. ”
Religiøse ånder.
Todd Bentley gjør altså et stort nummer av sin egen åndelighet og fordømmer ”hver eneste religiøs ånd i rommet”. ”Alt for lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden”, seier han. Og vips: ” – Sjika bumba!! Jeg kommer til å bokse den religiøse ånden midt mellom øynene. Bang! Bang!”
Dette er altså hans måte å prøve åndene på. Samtidig kan en på nettsidene http://www.etpv.org/2003/angho.html http://www.etpv.org/2008/rahif.html lese om TB sitt eget forhold til religiøse ånder.
Han skriver mellom annet: ”Hun gled inn i rommet og strålte gnistrende lys og farger. Emma bar vesker og startet å ta gull ut av de. Så, i det hun gikk opp og ned midtgangene i kirken, begynte hun å putte gullstøv på henne.
«Gud, hva skjer?» spurte jeg.
Herren svarte: «Hun frigir gullet som er både åpenbaringen og finansiell gjennombrudd som jeg gir til denne kirken. Jeg vil at du skal profetere at Emma viste seg under denne gudstjenesten - den samme engelen som åpenbarte seg i Kansas City - som et tegn på at jeg bifaller og slipper løs en profetisk ånd i denne menigheten.» (…)
Under denne besøkelsen ble pastorkonen (det var en AOG-kirke) fullstendig utslått av Den Hellige Ånd - hun begynte å løpe omkring bjeffende som en hund eller kaklende som en kylling i det en kraftig profetisk ånd kom over henne. (…)
Så begynte engler å vise seg i kirken.
Jeg tror Emma friga en finansiell og profetisk salvelse på det stedet. Det var den første engelen som jeg har sett i form av en kvinne. Noen engler jeg har sett så ut til å være verken mannlige eller kvinnelige. Emma derimot fremstod som en kvinne som var som en Deborah, som en mor i Zion. Da hun kom, begynte hun å veilede, nære og åpnet opp en profetisk kilde. Folket i kirken begynte å ha transer og visjoner, og pastoren begynte å få kunnskapsord og komme inn i helbredelsestjeneste.”
Lakeland og Oase.
21.juni skrev DM om oaselederen sitt andre besøk i Lakeland. Han kommer hjem igjen med en sterkere gudslengsel. Denne gangen har han hatt med seg ledelsen i Oase. Til sammen nærmere 30 nordmenn var med på turen. Etter hjemkomsten besøkte Ekerhovd Oslo Vineyard, hvor han ”opplevde en påtakelig gudslengsel som han også har fått beskrevet fra et tilsvarende møte i IMI-kirken hvor en annen av Lakeland-pilegrimene kom fra.” - Full i Den Hellig Ånd ala Todd Bentley: Er dette svaret på gudslengslen deres, kan en undres.
Svar på lengsel etter Gud.
Spørsmålet etter Gud og lengsel etter Gud har Skaperen lagt ned i alle mennesker. Ulykken er bare at så få bryr seg om hva Gud selv svarer på dette alvorligste av alle spørsmål. I stedet jager folk etter andre svar. Og disse andre svarene viser at mennesket ut fra seg selv ikke søker den sanne Gud, men en avgud. Nærmere bestemt han som lovet Adam og Eva at de skulle bli som Gud, men som med dette svaret fjernet dem fra Gud.
Gjennom syndefallet ble mennesket så totalt forvrengt at menneskets religiøse søking leder mennesket bort fra Gud i like stor grad som den åpenlyse trass imot Gud. Se bare hvordan folk gjerne lytter og viser interesse så lenge forkynnelsen kommer deres gudslengsel i møte. ”Søkervennlige møter” kan derfor trekke mye folk til seg, - særlig når religiøst nysgjerrige og eksperimenterende mennesker innbys til stemningsfylt lovsang hvor de umiddelbart blir revet med.
Men møter de svaret, - det gamle klare bibelske svaret om synd, dom og rettferdighet, kan nysgjerrigheten bli støtt og forandret til forakt. Det er derfor ikke så rart (mærkeligt dk) at det først og fremst er de mange svarene på denne gudslengselen som utgjør skillet mellom de ulike trosretningene.
Uklar lære skaper kaos.
Viss en ikke lenger er i stand til å kjenne den bibelske læren i frelsessaken, kan en heller ikke prøve åndene om de er av Gud, eller skille mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
Skriften alene, nåden alene og troen alene er det guddommelige svaret på alt som har med menneskets gudsforhold å gjøre.
Den minste uvisshet og nøling i forhold til dette vil gjøre samvittigheten urolig og åpne sinn og sanser for forskjellige vedlegg til denne sannheten.
Sannheten har oftest sin farligste fiende i den uklare avstumpede kristendommen som mellom annet bygger på et vedlegg som heter opplevelse. Her brukes Jesu navn bare som et middel for å nå de mål som den medfødte religiøsiteten søker og lengter etter. Det kan være ”salvelse” i ånden, falling i ånden, synging og dansing i ånden, helbredelse og mye annet.
Men Jesus er ikke å finne i noen avstumpet ekstatisk kristendom. Avstumpet sannhet er ingen sannhet selv om Jesus navn blir brukt aldri så mye. Derfor møter en heller ikke sannhetens ånd der. Men det religiøse mennesket lar seg lett lure når villfarelsens ånd rører ved forsamlinger slik at folk faller, rister, brøler og kakler. Ja, den kan til å med skape følelser av herlig glede og frihet som ligner sann kristen glede.
Fordi den villfaringen har i seg så mye som for menneskene ser åndelig ut er den ofte så vanskelig å avsløre. På utsiden glimrer den med framgang og rikdom, - har overflod og mangler ingen ting! Mens sann kristendom ofte kan se ut til å mangle alt, fordi alt den har, det har den i Kristus og han korsfestet.
Det uklare stadfester folks naturlige religiøsitet.
Når fellesskap i opplevelse blir satt over fellesskap i lære, blomstrer og trives den medfødde religiøsiteten som aldri før. Da kommer ikke folk lenger til kristne forsamlinger for å få hjelp på grunn av synden, men for å få stadfestet sine egne religiøse behov.
Dessverre har vi hatt en glidende utvikling mot denne situasjonen i mange forsamlinger over lang tid. Den norske statskirken talar her for seg selv.
Jeg skulle gjerne sett at Dagen Magazinet i denne situasjonen også i sine reportasjer kunne utvise en mer objektiv prøvende og kritisk holdning i møtet med dagens mange utfordringer.
-------------------------
Venligst oversat fra nynorsk af Gunnar Soppeland.
-----------------------------------------------------
Læs også kronik på Shafan.dk af Jan Bygstad Vekkelse eller forførelse
------------------------------------------------------
