Av Olav H. Kydland.
Da Jesus var på vei til Golgata fulgte en stor mengde av folket ham, blant dem noen kvinner som slo seg for brystet og gråt over ham.
Men Jesus sa til dem: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn” Luk 23,28.
Jesus oppfordret disse kvinner som viste medfølelse, til heller å gråte over seg selv og deres barn. Kvinnene tilhørte en by og et land som hadde forkastet Jesus og avvist hans tale om Guds rike. Jesus visste hva som ville skje når romerne kom, og han hadde nok også i tankene hva som skulle skje i de siste tider (Åp 6,16; 9,6).
Da Jesus ble korsfestet, så det ut for at Satan og hans åndehær hadde seiret, men i virkeligheten hadde de tapt.
Apostelen Paulus sier: ”Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset” Kol 2,15.
Satan og hans åndehær er beseiret, men dommen over dem er ikke eksekvert ennå.
Djevelen vet at han har bare en kort tid igjen.
Derfor fører han kontinuerlig krig mot de troende, ”mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” Åp 12,17.
Guds barn er seg bevisst denne åndskampen som foregår.
Det hevdes at vår tid er den verste når det gjelder forfølging og drap av kristne.
Kampen mot Gud og hans folk øker bare i styrke, også i vårt land.
Regjeringen vil ha bort kristendommen fra barnehagen og skolen og likestille kristendommen med andre verdensreligioner.
Nå innbys Stortinget til å si ja til en ny kjønnsnøytral ekteskapslov hvor homofile skal få inngå ekteskap på lik linje som heterofile.
Dessuten skal homofile få rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre, og lesbiske skal få rett til assistert befruktning.
Dersom denne loven blir vedtatt, vil den få uhyggelige og tragiske konsekvenser for både samfunnet og det enkelte menneske.
De som kjemper for en kjønnsnøytral ekteskapslov, har fokus rettet på voksnes behov og krav, men liten forståelse for hva som er barnas beste selv om det er en menneskerett for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre, når det er mulig (jfr. FN`s Barnekonvensjon, Artikkel 7,1 og 18,1).
Bak forslaget om en kjønnsnøytral ekteskapslov ligger en Gud-fiendtlig ideologi.
Grunnlovens § 2 , hvor det slås fast at Den evangelisk lutherske religion er Statens offentlige religion, er gått ut på dato, hevdes det, noe som selvfølgelig er en stor løgn.
Det tradisjonelle ekteskapet (med mor-far-barn relasjonen) er selve grunncellen i samfunnet. Rokkes dette forhold, svekkes samfunnslivet radikalt.
Men får vi en kjønnsnøytral ekteskapslov, vil det bli lovstridig å favorisere en ekteskapsform framfor en annen. I barnehage og skole må en si at enkjønnet og tvekjønnet samliv er likeverdige selv om det er løgn.
De som ikke av samvittighetsgrunner kan anerkjenne enkjønnet ”ekteskap”, står i fare for å møte utstøtelse, sanksjoner, yrkesforbud og straffereaksjoner.
Trossamfunn og kristelige organisasjoner kan risikere tap av statsstøtte og ikke få lov til å drive kristne barnehager og skoler.
Barna må lære om det nye kjønnsmønster og dermed forkaste Bibelens skapelsesordning og de 10 bud som grunnlag for ekteskapet.
Når Guds ord kaller homofile forhold for ”skammelig utukt” og sier at de som driver med slike ting, ikke skal arve Guds rike, så lovfester øvrigheten den og legitimerer dermed synden.
Men da har man fått en antikristelig lov som forkaster Den treenige Gud og hans lover.
Følgelig må lærere undervise og bruke lærebøker som både bifaller og fremmer noe som Guds ord forbyr og dømmer.
Dermed opplæres elevene til å ignorere og forakte Guds bud.
Da vil dommen over deler av det norske folk bli som dommen over: ”Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild” Jud 7.
Det er tid for å gråte over oss selv og våre barn, for vi er vitne til en lignende forkastelse av Jesus Kristus som skjedde ved hans domfellelse, da både de åndelige og verdslige lederne overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept (Mat 27,20).
Men det er ikke frelse i noen annen enn Jesus Kristus (Apg 3,12).
Herre, se i nåde til oss!