Bragt i Dagen21. april 2004.
Psykiater, Tove Dahl, synes urovekkende mange forkynnere blander mentalhygiene og evangelium. Hun tror dette styrker tilhørernes selvopptatthet heller enn å fremme kristent liv.
RÅD: Dahl understreker at det er veldig bra å hjelpe mennesker, men fremhever at hun råder mennesker som trenger en terapeut eller psykolog til å oppsøke slik hjelp.
– Forkynnelse handler om Guds rike. Vi skal løfte blikket fra oss selv til Gud. For å leve som kristne her i verden, må vi søke dypere inn til Kristus. Det er der vi finner kraft til kristenlivet, sier Dahl. Pinsevennen ble kristen i voksen alder, etter å ha vært overbevist ateist i mange år.
Forbedre evangeliet
– Slik jeg ser det, er det mange som blander inn psykologiske og mentalhygieniske prinsipper i forkynnelsen. Det som da skjer, er at en flytter fokus til det psykiske i mennesket.
– Målet har blitt å løse psykologiske problemer, og hjelpe folk til å unngå angst og depresjoner.
Dahl understreker at det er veldig bra å hjelpe mennesker med dette, og fremhever at hun råder mennesker som trenger en terapeut eller psykolog til å oppsøke slik hjelp. Men hun mener det ikke skal være forkynnelsens siktemål å dekke disse behovene, fordi det er et forsøk på å forbedre evangeliet, noe som er umulig.
– Forkynnelsen skal gjøre oss mer kjent med Jesus, ikke med dybden i vår egen navle, sier hun.
Selv eller Kristus
– Jeg synes jeg ser tendensen psykologiserende forkynnelse over alt, både i frikirkene og i Den norske kirke, sier Dahl.
Hun mener trenden kan ha mange årsaker.
– Egentlig er det jo en åndelig grunn. Vi har en motstander som frarøver oss evangeliet.
Psykiateren tror dessuten at vektleggingen av helbredelse i karismatiske sammenhenger kan være noe av forklaringen på at tendensen gjør seg gjeldende også der.
– Når det ikke skjer helbredelser, er det fristende å hjelpe Gud litt med psykologiske teknikker.
Men helbredelser er alltid noe som kommer i tillegg.
– Jesus og Paulus forkynte ikke om helbredelse. De talte om Guds rike, og så stadfestet Gud med tegn og under.
Dahl mener det viktigste spørsmålet er om mennesker forkynner seg selv eller Kristus.
– Å bli kristen er å bli født på ny, men det kan ikke psykologiserende forkynnelse hjelpe oss til.
I stedet for frelse og helliggjørelse, blir det snakk om helse, om å få det bedre. Dette er veldig alvorlig.
Tove Dahl mener at selvet på denne måten blir satt i høysetet, mens Jesus sier at det å følge ham er å miste seg selv.
Overlate til eksperter
Dahl hevder at psykologiserende forkynnelse også får store problemer med å snakke slik Bibelen snakker om synd, fordi man opplever at dette truer selvfølelsen.
– Hva med sjelesorg, som ofte befinner seg i grenselandet mellom terapi og forkynnelse?
– Sjelesorg skal i utgangspunktet hjelpe mennesker til et åpent og ordnet forhold til Gud. Tidligere handlet dette mye om å hjelpe mennesker som ikke kunne tro seg frelst eller tilgitt.
– Det var snakk om åndelig veiledning, sier Dahl, og fortsetter: Men sjelesorg har nå blitt et annet ord for psykologisk hjelp. Og slik hjelp har jeg ikke noe imot, men jeg mener en burde overlate det til de som er eksperter på området.
Tydelig skille
Hun legger til at det er bra om også prester og predikanter kan hjelpe med menneskelige ting, men mener det da ikke skal kalles sjelesorg, fordi dette uthuler begrepet.
– Vi må skille klart mellom åndelig veiledning og mentalhygienisk hjelp, og være tydelige på når vi gir hva.
Og det vi alle trenger er å komme sterkt inn i Guds ord og Guds tanker, slik at Bibelen blir vår kraftkilde.
– For vi har forlatt brønnen med det levende vann og holder oss heller til sprukne brønner, sier hun.
