Av Jørgen Høgetveit,
www.Kommentar-Avisa.no,
16.02.07.
Mange kristne har lite eller ikke forstått, hvem de selv er, hva verden er og hvem, som er denne verdens fyrste. De har ikke forstått, at de beveger seg i fiendeland natt og dag og aldri slipper unna ”troens gode strid”, om de vil hjem sammen med sine.
En sann opplevelse av Gamle Adam i eget bryst er tyngste striden, men sannelig er ikke verden og deres ledere snaue heller, når de bare våger seg.
Et gammelt ordtak sier: ”Gi en mann makt så får du se hva som bor i han.” Det ser vi utspille seg foran våre øyne i Norge i dag – hvor hedenske krefter har fått mer og mer makt og handler med stadig større frimodighet mot de kristne.
Den enkelte av oss får karakteristikken av Jesus:
”Når dere som er onde – vet å gi deres barn gode gaver,-”
men i troen på Jesus er dog disse hjertene overgitt til en annen ledelse og åndelige krefter, som bærer gode frukter i hjem og samfunn.
Men til dem lyder det også, at vennskap med verden er fiendskap mot Gud.
Og har de forfulgt meg – sier Jesus – så vil de forfølge dere.
Så vet vi det, og er blitt noe mer kristne realister.
Noen av oss har fått pisket det under huden ganske tidlig og lært oss, at verden er aldeles ikke ufarlig. De slår og slår hardt når de bare kommer til og har makt. Til slutt slår de deg med glede i hjel og tror at de gjør Gud en tjeneste – som de gjorde med martyrene.
Mange kristne blir skuffet og lei seg, når de hører slik tale.
Bare man smiler til verden og samarbeider med dem – så vil de bli snille og gi gjenytelser.
Tilpasser vi oss og blir som de, så kommer de oss i møte – ikke sant?
Jo, jeg ser det i dagens politikk, når så mange ledere – etter en lang tilpasningsperiode - sitter musestille og håper på, at tingene skal gli over, og man fortsatt skal få felles skattemidler fordelt til kristne skoler, som man med mye slit og møye har dradd i gang for å ta vare på barna for tid og evighet.
Kanskje man burde glemme statsmidlene deres og satse på, at det er Herrens velsignelse som gjør rik – og at Herrens bekk er full av vann. Salme 68.
Jeg husker, at man ble så fortørnet på bedehusfolket engang, fordi de ikke fikk leie bedehuset til et verdslig arrangement og syntes å ha null forståelse for, at det var et vigslet hus.
Når de så selv fikk seg hus, da fikk pipa en annen låt. Da hadde de prioritet og det var ikke så enkelt å få leie det uten solide kostnader etc.
Apostelen Johannes var en god og sterk realist, når han tok til seg Jesu Ord slik:
”Når verden hater eder, da skal I vite, at den har hatet meg før eder. Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.” Joh. 15,18-19.
Les gjerne videre.
Dette avspeiler seg hver dag ikke minst i NRK (DR tilf.red.), hvor man nesten utelukkende roser opp i skyene verdens barns musikk, bøker – kunst og ”kultur” – mens troens produkter blir tiet i hjel, utelatt i leksikon etc. etc.
Ikke en gang skattepengene våre skal vi få igjen til friskolene våre for å ta vare på barna – for de skal de også ha.
Og prøv å få inn genuint kristne vurderinger i NRK og verdslige aviser – så har du jobben. Alt skal under sentralmakten og deres ideologiske syn. Nei, Norge er nok mye nærmere å bli ”den siste kommuniststat” enn den stat som ble bygd opp i det nittende århundre på basis av Grunnloven.
Om én ikke blir utsatt for verdens vrede og hat – er det altså all grunn til å ta sitt levesett opp til grundig revisjon nå på nyåret.
Man skal selvsagt ikke legge an til konfrontasjoner for egen del, men når det gjelder Ordet og Guds rikes sak, viker man ikke en tomme og taler i tide og utide, som Skriften pålegger oss.
Vi står under direkte marsjordre fra Han, som sa til Esekiel, at om man ikke advarte den ugudelige – ville hans blod bli krevd av vår hånd, men sa vi fra, fridde vi oss selv fra ansvaret.
På den annen side skal man vokte seg for verdens barn – for de er ikke ufarlige. Vokt dere for menneskene sier også Ordet – for de lurer på dere over alt, akkurat som fariseerne og de skriftlærde var på jakt etter Jesus, hvor han stod og gikk – for til sist å få plantet en sviker på innsiden av Jesu egne rekker.
Skal man så gi opp i trøtt selvoppgivelse – for dette går jo galt uansett, synes man å høre sukkene rundt forbi.
Nei, langt i fra, for Han har overvunnet verden, og denne verdens fyrste er kastet ut – og for troens barn er det beste tilbake i en evighet av millioner av år.
Og i hans ledelse med Han som strider foran deg og slutter ryggen din til beskyttelse – kan du frimodig fortsette troens gode strid på Ordets grunn.
Det virkelig farlige både for tid og evighet – er å begynne tilpasningen og regne med at verden er god – for det vil den aldri bli!
Bli ikke trett av å gjøre det gode – sier Skriften – men det skal man gjøre i full forståelse av realitetene i denne verden – ellers får man til slutt ikke gjort noe, men blir dradd inn i denne verdens forvillelse – og blir selv en del av frafalls- og forfallskulturen.
Be og arbeid! (2. Peters brev 3, 11-15)
Klippet fra:
Kommentar-avisa.no/Artikler
